Hadde religion og etikk på skola i går og i dag. I går ble det snakk om kristendom vs. humanisme og ateisme. Det ble litt diskusjon, eller snarere meningsytringer rundt temaer som abort og sekularisering som så utviklet seg til meninger om mennesker som trodde på en gud og var medlem av et religiøst samfunn. Fra begynnelse til slutt var de ytringene folk kom med, ikke overraskende; usaklige, frekke og tåpelige. Jeg kan forstå at mange ikke liker at folk fra jehovas vitner kommer på døren eller stopper folk på gata og skal forkynne, men ærlig talt, å kalle disse menneskene svake "undermennesker" og at det er synd på dem for at de har en tro, det blir jeg mektig provosert av. Ærlig talt, hva er det disse menneskene som tillater seg selv til å se ned på mennesker som tror på en gud, tror om seg selv egentlig? De må tydeligvis ha veldig høye tanker om seg selv. Haha. Men egentlig er de jo minst like latterlige og ekstreme som de mener jehovas vitner er. Og å uttale at "å tro at en gud eksisterer, er som å fortelle et barn at 2+2=5" - altså at det ikke eksisterer en gud, da mener jeg at man driter skikkelig i buksa. Å komme med en påstand man hverken kan bevise
eller motbevise, DET er usaklig. Er det ikke sjokkerende å høre hvor trangsynte og svart-hvite enkelte mennesker er? Jeg mener, har man ikke noe mer saklig å argumentere med, da foreslår jeg at man holder kjeft for alle andres skyld.
Må bare nevne en ting til. Vi hadde religion i dag også, og ut ifra mitt ønske om at læreren kunne ta opp temaer som nyreligiøsitet i samfunnet, New Age, så snakket vi blant annet om Holisme, Scientologi, healing, kanalisering, tarot og astrologi. Vi var ikke så mange i klassa i dag, men allikevel var det vel kun meg som hadde kunnskaper om disse emnene og evnen til å reflektere rundt disse temaene. Noe av det første jeg merket meg var at "sauegjengen" i klassa, som jeg kaller dem (nevner ingen navn - er ikke politisk ukorrekt:P ) sa absolutt ingenting, de virket ikke det minste interessert engang. Istedet satt de og så på hverandre og smålo over hvor latterlig dette var, og sikkert hva jeg sa om disse temaene. Da slo det meg, at grunnen til at jeg, som individ sjeldent snakker med og kommer overens med majoriteten i den klassa jeg går i eller andre klasser jeg har gått i siden ungdomsskolen, er av den enkle grunn at disse menneskene kun har nok omløp i hodet til å forholde seg til en kollektiv tanke, og at det derfor ikke er rom for å tenke utenfor boksen og reflektere over andre ting enn kun det de kan se og ta på. Realister og sauer i en sleng. Bææh. Selv forstår jeg ikke hvordan folk kan forholde seg til en mentalitet, en stil og en væremåte for å passe inn i resten av sauegjengen, så utolig boring. Hva har skjedd med selvstendig tenkning?
For all del godtfolk, prøv for deres egen skyld å ha et åpent sinn, ikke overgi dere til den kollektive "en-tanke-mentaliteten". Det er ikke bra for selvutviklinga deres.
Tænke sjæl! På forhånd, takk.
