Dette er det siste innlegget jeg skriver her før jeg drar til USA. Så skal jeg skrive noe igjen så fort jeg har muligheten! Da er jeg på vei til Amerika i overmorgen. Freaky!! Men jeg må prøve å ta det chill. Jeg har funnet ut det at så lenge man ikke bekymrer seg for noe, så vil alt på en eller annen måte ordne seg. Stol på universet! Det du sender ut får du tilbake, vettu.
Så, det blir spennende. Bye!
lørdag 11. juli 2009
torsdag 9. juli 2009
Soon surfin' USA
Japp. Nå er det ikke lenge igjen til jeg drar til "the land of opportunity". I'm excited! ...And terrified at the same time. Meeen. Jeg tar ting som det kommer. Å planlegge ting funker sjeldent. Jeg vil leve i nuet!
R.I.P Michael Jackson

Tenkte jeg ville bare si noen få ord om Michael Jackson på bloggen min, som en hyllest til han. Selv har jeg aldri hatt noe spesielt forhold til han eller musikken hans, men jeg har alltid hatt sansen for musikken og har jo noen sanger på pc'en (nå har jeg jo lastet ned noen flere også). Det gikk vel heller ikke så veldig inn på meg da jeg fikk høre om dødsfallet, men da jeg satt og så på minnes- seremonien i forigårs kveld, ble jeg temmelig rørt. Rørt til tårer faktisk! Det var virkelig en fantastisk markering som hadde blitt satt sammen. Jeg vil nok også tro at mange ble passe overrasket da Michaels datter Paris, som sto på scenen med resten av Jackson-familien på slutten av seremonien sa noen ord i mikrofonen. Det var virkelig hjerteskjærende. Jeg kan nok også tenke meg at menneskene som står bak alle beskyldningene, ryktene, hetsingen og plagingen av Michael Jackson nå vil skamme seg. Men det sagt, vi var vel alle med på dette. Også vi som kjøpte alle sladder-bladene som skrev om han.
Jeg vet lite om han som person, men musikken hans er noe man absolutt må bøye seg for. Michael er kongen av pop!
lørdag 4. juli 2009
I materialismens klør

Leste nå en artikkel på Dagbladet.no, med tittelen "Bill Gates, du vet ikke en dritt", et utsagn fra en norsk kakse ved navn Johan H. Andresen som forvalter familieformuen i selskapet Ferd. Bill Gates, Microsoft-grunder, en av verdens rikeste menn og ikke minst, en av de mest gavmilde menn, oppfordrer norske rikinger til å gi bort penger av formuene sine til veldedige formål. Bill og kona var nylig i Norge, og dette var da hans oppfordring.
— Bør flere gjøre som deg og gi bort formuen, spurte Aftenposten. — Ja, i alle fall størsteparten av den. Men de bør få beholde en liten andel til seg selv og sine barn. De vil helt klart ha stor glede av å gi, barna deres vil få det bedre og verden vil bli et bedre sted. Dette må de imidlertid finne ut av selv, men vi vil mer enn gjerne dele våre erfaringer og oppmuntre dem, svarte Gates.
Gates har allerede gitt bort 180 milliarder av formuen sin, og planlegger å gi bort 300 mer. Å hjelpe mennesker i nød er Gates hjertesak, men dette falt tydeligvis ikke i smak hos Johan H. Andresen. Han mener at for Bill Gate spiller ikke norske arbeidsplasser eller verdiskapning i norske bedrifter noen viktig rolle, og at han ikke vet en dritt om norske forhold og den viktige rollen en håndfull norske eiere spiller i enstatsdominert økonomi. Jeg tror heller at problemet er at Andresen er veldig glad i penger og at han ikke har lyst til å dele sandkassa med noen. Og når noen som Gates formidler noe så utagerende som å dele, kommer Andresen i forsvar, sikkert sammen med noen andre rikinger også. Ingen får ta fra dem spaden, nei. For rikere går det alltids an å bli! Selv om mennesker sulter til døde hver dag, mens vi i vesten eter oss fete. Veldig rart. Anyway, all ære til Bill! Han er et individ å respektere.
Her er beskjeden fra Andresen til Gates:
«So Mr. Gates, I have great respect for what you have done, both in terms of creating a fantastic company and putting your time and money to work for the sick and needy of the world. But, Mr. Gates, with all due respect, you do not know a shit about the crucial role played by the few private owners in a state-dominated country like Norway, in times of crisis or not. So, if you do not mind, I will keep «my» money and put it to work the way the people in Ferd and its companies, my colleagues and I know best. If you don't like it, bite me.»
Hmm.
fredag 3. juli 2009
Friends
torsdag 2. juli 2009
Lyrics
Heartdoor - Paula Cole
There is a diamond inside of me that lights up the sky of my soul
Where fell the diamond when I believed that all of the hurt was my fault
I'm opening the heart door, letting in the light
Opening the heart door and giving life to me that died
You ended up so with that person who comes home too late from the bar
I ended up so when my courage could finally walk on its own
When I finally opened the door
I'm opening the heart door, letting in the light
Opening the heart door and giving life to me that died
You ended up so with that person who comes home too late from the bar
I ended up so when my courage could finally walk on its own
When I finally opened the heart door
Where fell the diamond when I believed that all of the hurt was my fault
I'm opening the heart door, letting in the light
Opening the heart door and giving life to me that died
You ended up so with that person who comes home too late from the bar
I ended up so when my courage could finally walk on its own
When I finally opened the door
I'm opening the heart door, letting in the light
Opening the heart door and giving life to me that died
You ended up so with that person who comes home too late from the bar
I ended up so when my courage could finally walk on its own
When I finally opened the heart door
Days go by..
Tida flyr, det er sikkert og visst. Kom hjem fra Hedmark/Oslo i dag etter å ha vært der noen dager. Egentlig hadde jeg ikke så positive følelser rundt å dra dit, men det var faktisk veldig ålreit og trivelig. Artig å treffe igjen gamle og kjente! Nå er det bare 12 dager igjen til jeg vender blikket mot USA og blir der et helt år.. Freaky! Det har vel egentlig ikke helt gått opp for meg enda. Anyway.. Må legge opp resten av dagene mine nå etter en stram timeplan så jeg får ordnet alt som skal ordnes. For now..
Abonner på:
Innlegg (Atom)

