Åkei. Hvis man fortsatt tenker på noen, som man ikke har sett på over et og et halvt år, hva gjør man for å komme seg over den personen? Det skulle jeg gjerne likt å visst. Det er nemlig ikke sånn at man kan bare glemme noen på kommando, tenke rasjonelt. Jeg var svært forelsket i en da jeg gikk på videregående i Hamar, på 2. året. Det var så pussig. Vi gikk i samme Sosiologi -klasse og jeg la ikke merke til han før 2 måneder før jeg skulle flytte tilbake til Trondheim. Tenk, vi hadde gått i samme klasse i et fag, og jeg hadde såvidt lagt merke til han! Og så, plutselig ut av det blå, så "ser" jeg han og jeg blir stupforelsket. Jeg hadde såvidt noen gang sagt hei til han. Åssen er det mulig? Hvorfor skjedde det? Dette har jeg spurt meg selv om tusen ganger. Hvorfor skjedde det rett før jeg skulle flytte, begynne et nytt liv i et helt annet fylke? Det er frustrerende å tenke på. Nevner ikke noe navn, men om du leser dette, så vet du hvem du er. Jeg følte at det var noe mellom oss, selv om vi ikke sa noe til hverandre. Det er bare en energi der som er til å føle på, noe uforklarlig. Dessverre tok ingen av oss initiativ. Jeg var jo dum nok til å virke både overlegen og uinteressert, noe jeg angrer på den dag i dag. Hva kunne det blitt? Til slutt ble vel han lei også.. Senere, etter at jeg flyttet til Trondheim sendte jeg han en melding på Facebook, hvor jeg skrev at jeg hadde likt han og bare ville at han skulle vite det. Den fikk jeg ikke noe svar på. Vil det si at han rett og slett ikke brydde seg, eller betydde det at han "bekreftet" at det var noe der og ikke visste hva han skulle svare? Det får jeg vel aldri vite. Det er trist. Det er det verste; å ikke få noe respons, å sitte der med masse ubesvarte spørsmål, usikkerheten. Hvorfor kunne han ikke bare svart? Om det så bare hadde vært et "hei" så hadde det ihvertfall vært noe. Om jeg noen gang vil glemme deg vet jeg ikke, selv om jeg ikke kjenner deg i det hele tatt. Det er sykt, men følelsene vil faktisk alltid være der, uansett. Da vet du det.
