Go figure

Jaa.. Legger til et par artikler her fra Nyhetsspeilet.no, en nettside jeg sterkt anbefaler, for litt annen type informasjon enn det du blir servert av statsstyrte medier som VG og Dagbladet. Jeg anbefaler disse artiklene på det varmeste, selv om det er sterk kost, ihvertfall for de som er åpne for at dette kan ha en viss sannhet i seg og kan se sammenhengene. Dette er nemlig et budskap jeg føler jeg må spre til alle, folk får tro det eller ei, og ihvertfall vite om det. Det handler om bevissthet.

http://www.nyhetsspeilet.no/2009/01/politiker-avslorer-kynisk-maktelite-i-norge/

http://www.nyhetsspeilet.no/2010/03/indianske-profetier-om-var-tid/

Some news updates

Den første nyheten jeg merket meg var fra dagbladet.no, om en asylsøkerfamilie opprinnelig fra Russland som hadde hoppet i døden fra 15. etasje i Glasgow, Skottland. Mye tydet på at familien på 3 begikk selvmord av frykt for å bli tvangsreturnert til Russland etter å ha fått avslag på sin asylsøknad. Faren i familien skal tidligere ha jobbet i russisk etterretning, og skal ha fortalt naboer at han fryktet hva som ville skje dersom han, kona og sønnen ble sendt hjem. Han var redd for at myndighetene i Russland ville drepe han.

Dette er jo en ytterst tragisk sak. Her har du en familie som i flere år hadde levd i frykt for å bli hjemsendt til hjemlandet og nå så de ingen annen utvei enn å hoppe i døden på grunn av avslag på en søknad, en papirlapp som skulle bestemme deres skjebne. Hva skjer med verden?

Jeg kjenner jeg bare blir sint, livet er så urettferdig for mange. Noe må endres - snart!

http://www.dagbladet.no/2010/03/09/nyheter/storbritannia/utenriks/10769756/

Den andre nyheten jeg fant er fra VG-nett, og omhandler en ung mann på 20 år fra Iran som ble dømt til døden i forrige uke. Han er ifølge regimet moharebeh - fiende av Gud. Bakgrunnen for straffen var at han hadde innrømmet å kaste stein mot sikkerhetsstyrker under feiringen av høytiden ashura i desember 2009. Ifølge den norsk-iranske menneskerettighetsforkjemperen Mahmood Amiry-Moghaddam blir personer daglig henrettet i Iran. i 2009 ble 402 personer henrettet, noe som er det høyeste tallet på 10 år.

Dette er jo helt sykt. Jeg sier igjen; hva skjer med verden?

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=598439

Hello there

Her er ei nettside jeg virkelig anbefaler for alle: www.nyhetsspeilet.no

Sjekk den ut :D

Back to reality

Jaja.. Nå har det gått sin tid siden jeg skrev her sist! Tiden flyr. I dag er det vel en fem dager siden jeg kom hjem fra Orlando, etter å ha vært der i over 7 måneder. Jeg holdt ut lenge, og nå er det slutt. Har faktisk blandede følelser. Er glad for å være ferdig med det forferdelige Disney-kompaniet, men det er allikevel et savn der. Man levde jo tross alt i en boble, hadde en fast jobb og et fast sted å bo, så er man plutselig hjemme i Norge, tilbake til virkeligheten, uten verken jobb eller et fast sted å bo. Savner også alle folka der, all moroa vi kunne ha på jobben, vi var jo nesten som en liten familie der. Husker jo hvordan jeg og Karoline, min gode venninne som dro noen uker før meg, irriterte oss over alt på jobben og rett og slett skapte en negativ energi rundt oss som bare ga oss mer lyst til å dra hjem. Merket jo at etter hun dro ble jeg selv mindre negativ og følte at ting gikk bedre. Jeg hadde ingen å irritere meg sammen med :P haha! Det verste av alt var jo at jeg var redd for å møte noen jeg kom til å like før jeg dro, at det skulle bli deja vu all over again fra forrige gang det skjedde. Og skjedde det igjen? Joda, akkurat som jeg fryktet. En av de nye gutta i Norge caught my eye fra første dag, klisje som bare det. Hadde jo ikke forventa det i det hele tatt, selv om jeg var redd for at det skulle skje. Jeg ble ikke forelska, men det var absolutt et potensial der og det gjorde meg bare trist. Så skulle jeg dra to uker etterpå så klart. Hvorfor må sånt alltid skje (meg)? Det er så urettferdig. LOVE IS A BITCH!!

Anyway..Bor hos mamma og stefaren min for øyeblikket nå, men tror ikke det blir så lenge. Må være et sted hvor jeg kan være meg selv fullt ut og få privatliv. Her har jeg ingen av delene:/ Det er trivelig å være her, men jeg trenger større rom, både fysisk og mentalt sett. Så det er vel en mulighet for at jeg flytter inn hos fatter'n, selv om han bor en smule øde for min smak. Men det er jo kun for et halvt år, det kan jeg fint klare! Så bærer det rett til Edinburgh :D Amen.

Har også bestemt meg for at jeg ikke vil tilbringe enda en vinter her i Norge, det går bare ikke. Jeg takler ikke vinteren, og har bare blitt enda mer forkjøla etter at jeg kom hjem, etter å ha vært forkjøla i over 4 måneder. Faen ta! Så nå sitter jeg her og søker på nettet om mulighetene for å bo i eventuelt Spania ved et senere tidspunkt etter jeg har studert ferdig. Sol og sommer, here I come! :) (Ihvertfall i en større grad enn i Norge. haha)

Så hva annet er nytt? Kan ikke komme på noe.. Har jo fått truffet min beste venninne, Renate igjen, etter så mange måneder. Det var utrolig trivelig :) Har savnet henne veldig. Har også møtt min venninne Kine her i Trondheim, som jeg jobba med noen måneder i Norgespaviljongen før hun dro hjem:) Fun! Herlig med kjentfolk^^ Gjør livet her så mye bedre!

Ellers så søker jeg på jobber, håper på jobb enten på en barnehage eller på biblioteket her Trondheim. Hadde passet meg perfekt! Tidsfordriv rett og slett. Så er plutselig våren her^^ Alt våkner til liv igjen og jeg kan slenge av meg vinterjakken! Sweet :)

Jess.. Det var vel alt for i dag og sikkert hele neste uke.. Hihi

Laters!

Cornflake Girl

Hellu. Sitter nå ved pulten og har kontakt med omverdenen mens jeg hører på Tori Amos-cd'n jeg fikk av Karoline til jul :) Liker den! I dag har jeg fri så dette blir en meget chill dag. Jeg skal bare slappe helt av, ta meg en tur på Starbucks på outleten' og få middags-besøk av Cathrine i kveld :) I morgen må jeg visst jobbe overtid, 6 timer, noe som faktisk er veldig chill. 6 timer går fort + at jeg får overtidsbetalt for det:) Yes, please! Selv om jeg er drita lei jobben... Men jeg skal holde ut til Februar! Så blir det å dra hjem. Amen.

Ellers så er det vel ikke så mye nytt. Ei venninne av meg, May, drar den 2 . Januar nå. Hun skal ikke reise fra USA med en gang, men oppholde eg i Virginia hos en kamerat for et par uker først. Heldiggris! Tenk, jeg har enda ikke vært utenfor Orlando! Men jeg har ihvertfall som mål å få dratt til Miami og Clearwater før jeg drar herfra. Hvis ikke er det en tragedie. haha

Helsa mi er ikke på sitt beste nå for tiden ihvertfall. Er bombesikker på at jeg har fått akutt bronkitt, hoster og hoster dagen lang. Isj:/ Menmen, i følge lommelegen.no så skal det visst går over rundt en måned, og at det ikke er farlig. Da får jeg bare håpe på det!

I går jobba jeg i over 12 timer. Fy fader, det er sykt. Slaveri er det! For en slikk og ingenting. Men så ihvertfall en kjendis da:) Amanda Bynes, blant annet fra serien What I like about you. En ekte kjendis! Det er litt kult da. Anyway, tror jeg stikker nå! For now...

Connect with Positivity

All you want is to be seen - for someone to look through your personas, your fears, your protection and see your soul. All you want is to be heard - for anyone to hear your needs, your reasons and your Truth.

My friend, you deserve to be seen and you deserve to be heard. Don't shrink down and try to be seen and heard by those who do not have the skills or the vision to see and hear you. Have compassion for them and then choose to be around people who CAN hear and see you.

Today, let go of the desire to convince others that you are okay. Simply choose to be around those who know that you are okay!

-Beverlee Garb

Forglem meg ei

Åkei. Hvis man fortsatt tenker på noen, som man ikke har sett på over et og et halvt år, hva gjør man for å komme seg over den personen? Det skulle jeg gjerne likt å visst. Det er nemlig ikke sånn at man kan bare glemme noen på kommando, tenke rasjonelt. Jeg var svært forelsket i en da jeg gikk på videregående i Hamar, på 2. året. Det var så pussig. Vi gikk i samme Sosiologi -klasse og jeg la ikke merke til han før 2 måneder før jeg skulle flytte tilbake til Trondheim. Tenk, vi hadde gått i samme klasse i et fag, og jeg hadde såvidt lagt merke til han! Og så, plutselig ut av det blå, så "ser" jeg han og jeg blir stupforelsket. Jeg hadde såvidt noen gang sagt hei til han. Åssen er det mulig? Hvorfor skjedde det? Dette har jeg spurt meg selv om tusen ganger. Hvorfor skjedde det rett før jeg skulle flytte, begynne et nytt liv i et helt annet fylke? Det er frustrerende å tenke på. Nevner ikke noe navn, men om du leser dette, så vet du hvem du er. Jeg følte at det var noe mellom oss, selv om vi ikke sa noe til hverandre. Det er bare en energi der som er til å føle på, noe uforklarlig. Dessverre tok ingen av oss initiativ. Jeg var jo dum nok til å virke både overlegen og uinteressert, noe jeg angrer på den dag i dag. Hva kunne det blitt? Til slutt ble vel han lei også.. Senere, etter at jeg flyttet til Trondheim sendte jeg han en melding på Facebook, hvor jeg skrev at jeg hadde likt han og bare ville at han skulle vite det. Den fikk jeg ikke noe svar på. Vil det si at han rett og slett ikke brydde seg, eller betydde det at han "bekreftet" at det var noe der og ikke visste hva han skulle svare? Det får jeg vel aldri vite. Det er trist. Det er det verste; å ikke få noe respons, å sitte der med masse ubesvarte spørsmål, usikkerheten. Hvorfor kunne han ikke bare svart? Om det så bare hadde vært et "hei" så hadde det ihvertfall vært noe. Om jeg noen gang vil glemme deg vet jeg ikke, selv om jeg ikke kjenner deg i det hele tatt. Det er sykt, men følelsene vil faktisk alltid være der, uansett. Da vet du det.